Frps mål er at private selskaper skal slippe til og tjene penger på pleie og omsorg.
Frps Handlingsprogram om eldreomsorgen:
«Frp vil: … gi private omsorgsaktører mulighet til å konkurrere med offentlige tilbud om å gi pleietrengende det beste tilbudet.»
«Når sykehjemmene må konkurrere om brukerne vil dette heve kvaliteten på tilbudet.»
Frps gruppeleder i Oslo skrev i partiets valgkampavis i 2003:
«Vi skal sørge for at Oslo har en eldreomsorg som de eldre har krav på. Eldreomsorgen skal bli så god at dette er siste gang det er nødvendig å ha dette som valgkampsak.»
Siden 2003 har Frp hatt ansvaret for eldreomsorgen i Oslo. Her skal vi gi eksempler på hva Frps eldreomsorg er i praksis, fra Oslo kommune.
Frp mener den store styrken ved å la private selskaper drive pleie og omsorg er at de driver for profitt. Det vil føre til at de finner effektive løsninger, tenker Frp. Men de kommersielle selskapenes fokus på fortjeneste kan gå på pasientenes helse løs.
Se hva som skjedde ved Midtåsen sykehjem i Oslo, som under Frps byråd Sylvi Listhaug ble drevet av det private storselskapet Attendo Care AS. En tidligere ansatt forteller:
«Vi fikk beskjed om at vi skulle spare når det gjaldt bleier. Om det var en liten skvett i bleien, skulle vi bare putte den på igjen. Helgekos er vanlig i de fleste norske hjem, men det eneste vi hadde å friste de eldre med, var noen tørre kjeks». (Kilde: Aftenposten, 8.9.2007.)
Selskapet som ikke hadde råd til å skifte bleier, Attendo Care, hadde i 2007 en omsetning på tre milliarder svenske kroner og et overskudd på 300 millioner. Pengejaget på Midtåsenhjemmet gikk så langt at Fylkeslegen måtte gripe inn. Aftenposten fortalte: «Ansatte ved det private sykehjemmet mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging.» (10.9.2007.)
Frps byråd Sylvi Listhaug svarte: «Jeg er sjokkert over å høre noe sånt». Men hun kunne visst bedre. Når et privat aksjeselskap driver sykehjemmet for å tjene penger, vil det ha sterk egeninteresse i å gi de eldre akkurat et minimum, og kanskje mindre. Private investorer prioriterer profitt. Dette er vanlig, kapitalistisk logikk.
Eierne av Attendo Care er ikke mennesker med engasjement for eldrepleie, men derimot investeringsfondet IK Investment Partners. Dette fondet sitter på over 50 milliarder kroner og investerer i byggematerialer, Kid Interiør og hva som helst som kan gi investorene fortjeneste. Denne tankegangen hører ikke hjemme i pleie og omsorg for de eldre, mener mange.
Under Frps byråd ble Attendo Care etter skandalen ved Midtåsenhjemmet belønnet med å få overta driften av ytterligere to sykehjem i Oslo. Slik er Frps omsorg for de eldre.
Ett av hjemmene Attendo Care fikk overta, var Paulus sykehjem på Grünerløkka. Paulus ble drevet av Kirkens Bymisjon, og flere av de 96 beboerne hadde valgt sykehjemmet fordi de satte pris på kvaliteten, miljøet og fellesskapet Bymisjonen skapte. Paulus sykehjem hadde høy kvalitet og fikk skryt fra pårørende, beboerne og myndighetene. Men under Frps byråd måtte Bymisjonen ut, til fordel for Attendo Care AS, som hadde lagt inn et lavere anbud.
Beboerne hadde valgt Paulus sykehjem og Kirkens Bymisjon. Denne valgfriheten viste seg å være null verdt, for Frps byråd overkjørte de eldre og ga dem Attendo Care AS i stedet.
Valgfriheten Frp først og fremst er opptatt av, er investorenes frihet til å velge hvilken bransje de vil tjene penger på. Det er viktigere for Frp i Oslo å slippe til profittjegere som Attendo Care enn å la de eldre som ønsker Kirkens Bymisjon få sin vilje.
Når det kommer forslag om å sikre de eldre i Oslo en reell valgfrihet, stemmer Frp imot. Det viktigste for hjemmepleiens brukere er ikke at private firmaer får konkurrere, men at den eldre selv får påvirkning på når hjelpen skal komme, hva som skal gjøres og hvordan. Derfor fremmet venstresiden i Oslo bystyre 8. juni 2005 følgende forslag:
«Byrådet bes fremme egen sak om valgfrihet for brukerne av hjemmetjenestene. Saken må ta utgangspunkt i brukerundersøkelser som har tydeliggjort områder brukerne ønsker større påvirkning på: Dette gjelder blant annet; 1) Innfrielse av ønske om færrest mulig hjelpere å forholde seg til, 2) Større innflytelse over når hjelpen skal komme, og 3) Større påvirkning over hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvordan det skal gjøres».
Denne valgfriheten stemte Frp imot, sammen med Høyre, Venstre og KrF. Forslaget ble nedstemt.
Frps konkurransesystem driver vekk frivillige organisasjoner til fordel for kommersielle aktører. For eksempel var Kirkens Bymisjon en av de største private leverandørene innen hjemmetjenesten i bydel Nordstrand. Erfaringene med Frps konkurransesystem gjorde at Bymisjonen trakk seg fra hele prosjektet i 2006.
Det Bymisjonen erfarte, var at tilbudet til de eldre ble redusert. Stikk i strid med Frps løfter, «får mange brukere sjeldnere hjelp nå enn for tre år siden,», skrev Kirkens Bymisjon da de gikk ut av hjemmetjenesten i våren 20006. «Kirkens Bymisjon er dypt bekymret for tilbudet til hjemmeboende eldre i Oslo.»
Dette var Kirkens Bymisjons konklusjon etter å ha deltatt i Frps konkurransesystem med «valgfrihet» for de pleietrengende eldre:
«Vi ønsker ikke å medvirke til en hjemmetjeneste som i praksis bygges ned, der hjemmeboende eldre og andre ikke får den hjelpen de trenger.» (Kilde: bymisjon.no)
Kirkens Bymisjon advarer også mot at Frps «valgfrihet» skaper økte klasseforskjeller. For samtidig som tjenestene kommunen betaler for blir kuttet hardt ned på, får de eldre tilbud om å kjøpe «tillegstjenester» med sine private penger. Det er ingen prisregulering av slike tjenester, så lenge kunden vil betale.
Det betyr at eldre med lite penger overlates til en stadig skralere «stoppeklokkeomsorg» i offentlig regi, der det spares på alt, mens de mer velstående kan kjøpe seg et godt tilbud. Dette er å skape store klasseskiller.
De fleste private leverandørene har allerede sin viktigste inntekt fra salget av tilleggstjenester, ifølge Kirkens Bymisjon, som påpeker hva Frps politikk i realiteten handler om:
«Jo dårligere det offentlige tilbudet blir, jo større blir nødvendigheten av tilleggstjenester og mulighetene for å selge slike tjenester. Nedskjæring i kommunalt tilbud fører til bedre markedsgrunnlag for kommersielt salg av samme type tjenester.»
Kirkens Bymisjon advarer også mot at denne kommersielle tenkemåten, der man ser på de pleietrengende som en inntektskilde, under Frps styre sniker seg inn også i kommunen selv. Også bydelene har nemlig fått adgang til å selge tilleggstjenester til de eldre:
«På denne måten skaper kommunen et marked der både kommunen selv og ulike kommersielle aktører tjener penger på et dårlig kommunalt tilbud. Dette er en form for sakte kommersialisering av hjemmetjenesten.» (Kilde: bymisjon.no.)
Frp ønsker at de som har penger skal kunne kjøpe seg en langt bedre eldreomsorg enn andre. Det er et slikt system Frp innfører når partiet sitter med makten i Oslo.
Carl I. Hagen forsvarte i NRKs debattprogram RedaksjonEN dette systemet, der de velstående kan kjøpe seg bedre eldreomsorg fra kommunen:
«De som tjener bedre har det bedre, det er helt riktig.» (Kilde: RedaksjonEN 20.5.2009.)